Spytt spalter stivelse

hensikt: vi skal vise at spytt inneholder enzymet amylase spalter stivelse (amylose). De fleste eksisterende forsøk som viser at spytt spalter stivelse er omstendelige og grisete. Dette er en rask, enkel og tydelig test!

Utstyr: Filterpapir, petriskål, bomullspinne og jodløsning.

Teori: når jodløsningen treffer filterpapiret som er tilsatt spytt. endrer fargen på spyttet seg til gult, mens stivelsen blir blå.

Fremgangsmåte:

1.  Dypp filterpapiret i stivelsesløsningen og legg det i bunnen av en petriskål. Klem bort luftblærer under papiret.
2. Fukt en bomullspinne med spytt og tegn med spytt en figur på filterpapiret. La spyttet virke i ca 5 minutter.
3. Hell fortynnet jodløsning i petriskålen slik at papiret blir dekket.

Resultat:

Spyttet ble markert gult, og stivelsen blå. Dette viser at spytt inneholder enzyme, som stalper stivelse til enkelte karbohydrater.

Påvising av proteiner

Hensik: lære å påvise proteiner.  

 

Utstyr: 3 reagensglass, natronlut, kobbersulfatløsning, dråpeteller, ulike matvarer som egg, melk, vann.

 

Teori:  Proteiner reagerer med natronlut/kobbersulfatløsning og blir blå. Dette kan vi bruke til å påvise proteiner.  

 

Framgangsmåte:

1. Fyll 1cm eggehvite/eggeplomme/melk i hvert sitt reagensrør.
2. Tilsett en 1 ml natronlut/ kobbersulfatløsning i hvert reagensrør.

 Hvilken fargeforandring får du?  

 

Resultat: eggehviten ble lilla, melken ble litt grå, og eggeplommen ble bare klumpete men skiftet ikke farge.

 

 

Konklusjon: Vi påviser proteiner, ved å legge natronlut/kobbersulfatløsning oppi. Hvis det blir blå/lilla farge, viser det at d er proteiner i det.

Eggehviten inneholder mest proteiner.

Cis-fettsyre og trans-fettsyre

Hensikt: 
lære om cis-fettsyre og trans-fettsyre

Utstyr:
 molekylbyggesett

Framgangsmåte:
 vi fikk et molykylbyggesett for og bygge en trans-fettsyre molekylmodel og en cis-fettsyre molekylmodel.

Resultat:
  litt av trans-fettsyre molekylen

Konklusjon:
Under f.eks steking forandrer cis-fettsyrer seg til trans-fettsyrer.
 cis- fettsyrer har en bøy på seg, de er umettet fett og sunne, trans-fettsyrer er helt flate, det er mettet fett og er usunt fett.

Vi påviser stivelse

Hensikt: lære å påvise stivelse

Teori: jordløsning (indikator) farger stivelse blått

Utstyr:

Ett petriglass

En teskje

Tre ulike stoffer: 1) glukose 2) sukrose 3) stivelse

Jordløsning

Fremgangsmåte:

Finn ett petriglas

Ta en teskje av hvert av de tre stoffene

Dypp 2-3 dråper med jordløsning på stoffene

Observer eventuelle fargeforandring

Resultat:

Vi tok jod på alle 3 stoffene, og fikk fargeforandring på en av dem. Det ble en blå/lilla farge i det stoffet som hadde stivelse.

Konklusjon:

Vi deler inn karbohydratene i 3grupper, monosakkarid, disakkarider og polysakkarid.

Stivelsen hørte til i polysakkarid.

Forsøk om næringsstoffeer

Hensikt:
Jeg skal finne ut hva næringsstoffer består av. Jeg skal ha sukker i et reagensglass, og varme det opp med propanbrenner.

Utstyr:
propanbrenner, fyrstikker, treklype, reagensglass og sukker.

Fremgangsmåte:
Finn en propanbrenner. Ta ca 1ts sukker i et reagensglass. Hold reagensglasset med en treklype over propanbrenneren.

Resultat:
Når jeg varmet det opp, smeltet sukkeret, og i bånd ble sukkeret svart, det er karbon.

Konklusjon:
Dette viser at sukker består av karbon, oksygen og hydrogen.

Ginavannet

Hensikt: Vi skal undersøke parametre

Utstyr: Håv, temperaturmåler, ph-papir, 2 bokser, plansje.

Figur:

framgangsmåte: Vi gikk ned til ginavannet, så brukte vi en håv til og fange små dyr i vannet. vi fikk ett ark hvor det stod hvilke dyr og planter vi skulle ha. så fant vi ut av hvilken ph og temperatur det var i vannet og i luften. så gikk vi rundt og fant de forskjellige plantene.

Resultat:
Temperatur i vannet : 16grader
Temperatur i luften: 17grader
Ph i jorden: 8
Ph i vannet: 7
Planter: Bjørk, blåtopp, knappsiv, rogn, skogrørkvein, blåknapp, svartor og tusenblad.
Dyr: Hesteigle, døgnfluenymfe, buksvømmer, ryggsvømmer og vannløper

konklusjon: Jeg har funnet ut av planter og dyr. Hvor de hører till, og hvilke det er. Jeg har også funnet ut av parametre, ph og temperatur, i både vann og luft.

Hvor liker skrukketrollet seg best?

Hensikt: Vi skal finne ut hvor skrukketroll liker seg best. Om de liker det enten kaldt eller varmt, vått eller tørt, mørkt eller lyst.

Hypotese: Jeg tror skrukketrollet liker det best mørkt, vått og varmt.

Utstyr: Gjennomsiktige bokser, skrukketroll, halv-sirklede papirbiter, mørk papp, isbiter og isepor.

Figur:

Fremgansmåte: Først skaffet vi 12 skrukketroll. Derretter satte vi dem i forskjellige bokser, for å se hvordan de reagerte i mørk/lys- boks, varm/kald- boks og våt/tørr- boks.

Resultat: 

Konklusjon: Skrukketrollet likte seg best på det mørke området. Det er ganske gjevnt med tallene i løpet av alle 5 minuttene. under steiner er det ganske mørkt, og det er der de hører till.

Når det gjaldt tørt og vått, likte flesteparten seg i vått. skrukketroll liker seg godt i mold, og der er det også vått, eller fuktig.