Påvising av proteiner

Hensik: lære å påvise proteiner.  

 

Utstyr: 3 reagensglass, natronlut, kobbersulfatløsning, dråpeteller, ulike matvarer som egg, melk, vann.

 

Teori:  Proteiner reagerer med natronlut/kobbersulfatløsning og blir blå. Dette kan vi bruke til å påvise proteiner.  

 

Framgangsmåte:

1. Fyll 1cm eggehvite/eggeplomme/melk i hvert sitt reagensrør.
2. Tilsett en 1 ml natronlut/ kobbersulfatløsning i hvert reagensrør.

 Hvilken fargeforandring får du?  

 

Resultat: eggehviten ble lilla, melken ble litt grå, og eggeplommen ble bare klumpete men skiftet ikke farge.

 

 

Konklusjon: Vi påviser proteiner, ved å legge natronlut/kobbersulfatløsning oppi. Hvis det blir blå/lilla farge, viser det at d er proteiner i det.

Eggehviten inneholder mest proteiner.

Cis-fettsyre og trans-fettsyre

Hensikt: 
lære om cis-fettsyre og trans-fettsyre

Utstyr:
 molekylbyggesett

Framgangsmåte:
 vi fikk et molykylbyggesett for og bygge en trans-fettsyre molekylmodel og en cis-fettsyre molekylmodel.

Resultat:
  litt av trans-fettsyre molekylen

Konklusjon:
Under f.eks steking forandrer cis-fettsyrer seg til trans-fettsyrer.
 cis- fettsyrer har en bøy på seg, de er umettet fett og sunne, trans-fettsyrer er helt flate, det er mettet fett og er usunt fett.

Vi påviser stivelse

Hensikt: lære å påvise stivelse

Teori: jordløsning (indikator) farger stivelse blått

Utstyr:

Ett petriglass

En teskje

Tre ulike stoffer: 1) glukose 2) sukrose 3) stivelse

Jordløsning

Fremgangsmåte:

Finn ett petriglas

Ta en teskje av hvert av de tre stoffene

Dypp 2-3 dråper med jordløsning på stoffene

Observer eventuelle fargeforandring

Resultat:

Vi tok jod på alle 3 stoffene, og fikk fargeforandring på en av dem. Det ble en blå/lilla farge i det stoffet som hadde stivelse.

Konklusjon:

Vi deler inn karbohydratene i 3grupper, monosakkarid, disakkarider og polysakkarid.

Stivelsen hørte til i polysakkarid.

Forsøk om næringsstoffeer

Hensikt:
Jeg skal finne ut hva næringsstoffer består av. Jeg skal ha sukker i et reagensglass, og varme det opp med propanbrenner.

Utstyr:
propanbrenner, fyrstikker, treklype, reagensglass og sukker.

Fremgangsmåte:
Finn en propanbrenner. Ta ca 1ts sukker i et reagensglass. Hold reagensglasset med en treklype over propanbrenneren.

Resultat:
Når jeg varmet det opp, smeltet sukkeret, og i bånd ble sukkeret svart, det er karbon.

Konklusjon:
Dette viser at sukker består av karbon, oksygen og hydrogen.

Ginavannet

Hensikt: Vi skal undersøke parametre

Utstyr: Håv, temperaturmåler, ph-papir, 2 bokser, plansje.

Figur:

framgangsmåte: Vi gikk ned til ginavannet, så brukte vi en håv til og fange små dyr i vannet. vi fikk ett ark hvor det stod hvilke dyr og planter vi skulle ha. så fant vi ut av hvilken ph og temperatur det var i vannet og i luften. så gikk vi rundt og fant de forskjellige plantene.

Resultat:
Temperatur i vannet : 16grader
Temperatur i luften: 17grader
Ph i jorden: 8
Ph i vannet: 7
Planter: Bjørk, blåtopp, knappsiv, rogn, skogrørkvein, blåknapp, svartor og tusenblad.
Dyr: Hesteigle, døgnfluenymfe, buksvømmer, ryggsvømmer og vannløper

konklusjon: Jeg har funnet ut av planter og dyr. Hvor de hører till, og hvilke det er. Jeg har også funnet ut av parametre, ph og temperatur, i både vann og luft.

Hvor liker skrukketrollet seg best?

Hensikt: Vi skal finne ut hvor skrukketroll liker seg best. Om de liker det enten kaldt eller varmt, vått eller tørt, mørkt eller lyst.

Hypotese: Jeg tror skrukketrollet liker det best mørkt, vått og varmt.

Utstyr: Gjennomsiktige bokser, skrukketroll, halv-sirklede papirbiter, mørk papp, isbiter og isepor.

Figur:

Fremgansmåte: Først skaffet vi 12 skrukketroll. Derretter satte vi dem i forskjellige bokser, for å se hvordan de reagerte i mørk/lys- boks, varm/kald- boks og våt/tørr- boks.

Resultat: 

Konklusjon: Skrukketrollet likte seg best på det mørke området. Det er ganske gjevnt med tallene i løpet av alle 5 minuttene. under steiner er det ganske mørkt, og det er der de hører till.

Når det gjaldt tørt og vått, likte flesteparten seg i vått. skrukketroll liker seg godt i mold, og der er det også vått, eller fuktig.